Samtaler og innlegg i regionen

Alle som ønsker det kan opprette en sone på Origo. Her viser vi et utvalg av nye bidrag fra soner i vår region.

Exclamation_desat_24

Anmeld kommuner som bryter loven om kommunehelsetjenester!

Lov om kommunehelsetjenesten § 2-1 pålegger kommunen å gi enhver ”nødvendig helsehjelp i den kommunen der han eller hun bor eller midlertidig oppholder seg”.
Denne bestemmelsen omfatter både hjemmesykepleien og sykehjem.
Lov om sosiale tjenester § 4-3 bestemmer at ”Den som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål har krav på hjelp etter § 4-2 bokstav a-d. Den som kvalifiserer til sykehjemsplass skal ha den uten unødvendig opphold.
Unnlater kommunen å gi slik hjelp er det rettsstridig og kan føre til straffeansvar og derfor vil jeg anmode pårørende og anmelde slike saker og få prøvet saken for domstolen.
I 2007, under valgkampen ble det offentlig gjort skandaløse tilstander på sykehjem og i hjemmehjelp tjenesten. Det var eldre mennesker som ble plassert på badet, lagerrom sammen med gammel julepynt og i korridorer på syke og aldershjem. Eldre og pleietrengende dreit i buksa og måtte vente i flere timer på en hjemmehjelp så vedkommende kunne få skiftet og vasket seg og sterkt pleietrengende måtte dele rom med senil demente pasienter.
Skandale ble det kaldt den gangen og dette skulle forbedres ble det utalt både fra sentralt hold og kommunalt hold.
Jeg foreslo den gang i 2007at det skulle opprettes et oppsøkende eldreombud i hver kommune eller at to mindre kommuner slo seg sammen om en stilling og dette ble også diskutert i media og flere kommuner sa seg intresert i ordningen men det kom ingen penge støtte fra det offentlige. Noen kommuner opprettet allikevel en ordning med en bruker/eldre ombud og det ble opprettet en stilling hos Pasient ombudet i fylkene.
Nå er det kommunevalg om ett år og det viser seg at de ikke er noen endring i eldreomsorgen her i landet. Folk på noen og nitti år og som har levd sammen i 69 år må hjerteskjærende skilles fra hverandre fordi kona får plass på sykehjem men ikke mannen da han ikke er syk og pleietrengende nok. På sine gamle dager så savner han å holde kona i hånda. I Trøndelag er det et eldre senter hvor nattevakten er erstattet med et overrislingsanlegg, dette har de lokale politikere bestemt for å spare penger.
De R/G ønsker full sykehjemsdekning fra 2015 (da er vel de R/G ute av regjeringskontorene) men problemet er jo hvor mange plasser er det behov for ? Det vet ingen fordi det ikke foreligger noe data i kommunene hva som er behovet og ingen venteliser.
I årene 2008 til 2009 er det registrert 69 færre sykehjemsplasser og i 2009 fikk kommunene en kraftig økning i pengeoverføringer fra regjeringen ble fasiten 41052 plasser ved syke og aldershjem som da er en økning på 25 plasser.
Velferdssamfunnet under de R/G råtner på rot viss de nå ikke lar staten overta ansvaret for de eldre og at kommunene får øremerket tilskudd til å opprette oppsøkende eldreombud.
Det er skammelig hvordan eldre og pleietrengende blir behandlet i Norge i dag!
Jan A Falla
Uavhengig
Opposisjonell
Varamedlem
Østfold Fylkesting.

Exclamation_desat_24

Industriarbeidsplasser som forsvinner!

I – industrisysselsettingen forsvinner
Det er avdekket at si¬den 2008 er over 28.000 års¬verk forsvunnet av norske industribedrifter. En del av årsaken til den siste tilbakegangen kan selvsagt tilskrives den såkalte finanskrisen (eller fordelingskrisen som er den faktiske beskrivelsen) – og de store valutaproblemene som har oppstått mange steder som følge av den. Kjøpekraften er minket i flere land.

Norsk industri er selvsagt bekymret – og med god grunn, sammen med mange arbeidstakere og deres familier som er avhengig av industriarbeidsplassene. I den anledning har Norsk industri fremsatt 10 krav til den norske regjeringen. Et av kravene går på at myndighetene ”må avsette 100 milliarder kroner til næringsrettet forskning og nyskaping”.
Det er et godt forslag, forutsatt at det skjer med tanke på Norge og norsk næringsliv, og at kunnskapen forblir i Norge – og ikke ender opp som gratis drahjelp, betalt av norske skattebetalere, til nullskatteytere og skatteflyktninger som til hensikt å anvende nyervervet kunnskap i utlandet. Eller at kompetansen selges ut av Norge billigsalg som kortsiktig utbytte for spekulanter.

II – bedriftsspionasjer
I min tid på ungdomsskolen, husker jeg at læreren i samfunnslære var veldig opptatt av dette med spionasje, og særlig bedriftsspionasje. Det hadde sammenheng med at han hadde vært til sjøs. Ved anløp i Japan, fortalte læreren om de mange japanerne som kom med fotoapparatet og fotograferte alt som kunne fotograferes på skipene og alt de hadde med seg, og hvordan de måtte stenge disse ”fotografene” ute – for ikke å avsløre alt av ”bedriftshemmeligheter”. Det var før Japan ble en stor skipsnasjon – og Norge var kjent for å være blant de største skipsnasjonene på verdenshavene.

Japan var den gangen på hugget etter å få informasjoner om vår kunnskap – og selvsagt i den hensikt å utkonkurrere andre store skipsnasjoner. Jeg husker godt at læreren mente – på den tiden – at industrispionasje var et mye større problem enn militær spionasje.

Etter hvert ble Japan en stor skipsnasjon, og gode på skipsverftsindustri – takket være informasjonen de skaffet til veie blant annet på skipsanløp i japanske havner. Etter hvert ble de en stor konkurrent på skipsbygging– som følge av datidens lave lønninger i Japan. Spesielt på hvalfangsskip.

III – før og etter innføring av markedsliberalismen
Formaningene kom – om at hele nasjonen måtte være årvåkne ovenfor mulig bedriftsspionasjer het det i sin tid! Under avtjening av militærtjenesten var dette ned årevåkenhet mot bedriftsspionasje et sentralt tema.
Men det gjaldt før innføringen av markedsliberalismen, og mens vi ennå hadde et representativt demokrati (før privatiseringene, anbudene og før at offentlige virksomheter ble AS-ifisert). Nå er det bare ”arbeidstakere” på lavere nivå som kan rammes av nasjonens definisjon av bedriftsspionasjer. Eliten står fritt til å kjøpe opp og selge norske bedrifter/ kompetanse til hvem som helst – helt legalt. Noe som tilsynelatende bare skjer for å få tilfredsstilt egen grådighet! Det vil si i form av økte lønninger, økte bonuser, økte utbytter, opsjonsavtaler, pensjonsavtaler, sluttpakker og alle andre typer frynsegoder.

Oppfinnelser og kunnskap som er opparbeidet og tilegnet av norske arbeidstakere føres ut av landet i stor stil. Hva vi skal leve av etter at oljen tar slutt, er det visst få – om noen – som tenker på/ er opptatt av. I praksis viser det seg at eliten og utlandlandske interesser prioriteres foran arbeidstakere – dvs de arbeidstakere som normalt rekrutteres fra de med midlere/ lavere kompetanse og lønn/ inntekt!

Problemet er at i praksis har en liten elite har over tatt eierskap, kontroll og styringen av hele landet, og de har fått statsråder som medspillere på sitt lag, og som blant annet reiser etter med ”nasjonens sjekkhefte” å betaler ”piratskatt/ beskyttelsespenger” for å hjelpe de som etablerer seg utenlands – slik næringsminister Trond Giske nylig gjorde i Asia. Og Norge sendte krigsskip til Adenbukta for å passe på skipene til blant annet skatteflyktningene (skipsrederne) fra Norge. Disse skipsrederne som synes det er så grusomt fælt å bo i Norge i betale skatt, tar gladelig imot soldatbeskyttelse fra Norge betalt av skattebetalernes penger, samtidig som at det rapporteres om at forsvaret lider av ressursknapphet.

IV – arbeidsplasser føres til utlandet
Hver gang en fra finanseliten etablerer seg i utlandet – og dermed flytter norske arbeidsplasser ut av landet, står næringsministrene (uavhengig av politisk farge) opp – og de kan visst aldri få fullrost nok de som flytter arbeidsplasser, teknologi og kunnskap til utlandet! Om de etablerer seg i land som bryter menneskerettigheter, i land som forbyr fagforeningsvirksomhet, og ellers må ta tilt takke med elendige bo-, lønns- og arbeidsvilkår, er underordnet i en slik sammenheng.

Om de landene de reiser til har få/ eller ingen krav til miljøvernlovgivning, spiller heller ingen rolle. Norske stat ”betaler klimakvoter” – til det som viser seg i å kan være rene svindelbedrifter – for å oppveie det. (Nylig var det omtalt en som kan ha svindlet opp mot en halv mrd kroner på slike kvoter – og intet er vanskeligere å kontrollere enn nettopp kjøp og salg av klimakvoter).
At nordmenn i utlandet har drevet med nedhogging (avskoging) av urskog, for å berike seg selv – er heller ingen stor sak. Statsministeren reiser jo bare etter med ”nasjonens sjekkhefte” – og betaler 6 mrd kroner – som da er tiltenkt brukt til gjenplanting.

Da overskuddsbedriften Jordan-fabrikken flyttet til England for noen år siden – fikk vi for alvor øynene opp for høyrepolitikken i Norge (under Bondevik II-regjeringen). På den tiden var det vanlig at regjeringen gav store etableringstilskudd – av skattebetalernes penger – til den rike eliten som ville opprette/ flytte virksomhetene sine til utlandet. Samtidig som det oppsto økt arbeidsledighet i Norge som en følge av at arbeidsplassene ble flagget ut sammen med virksomhetene!
På toppen av det hele, så skjedde på en tid hvor den samme regjeringen gav rundt 31 mrd kroner i skattelette i all hovedsak til den samme rike eliten. Med andre ord – grådigheten kjenner ingen grenser.

På slutten av 80-tallet, begynte utenlandske trailere som kjørte laster til våre naboland å kjøre retur via Norge, med last. De fylte opp tankene med drivstoff, som var mye billigere i utlandet på den tiden, og tjente gode penger på transport i Norge. Den gangen ble det protestert på konkurransevridende forhold ut fra at utenlandske operatører ikke var pålagt de samme avgiftene som de norske for transport i Norge.

I disse dager er det fremkommet utenlandske trailere fortsatt får kjøre i Norge uten å betale verken avgifter eller bompenger – og mange av dem med dekk og utstyr som burde tilsi at de burde vært nektet adgang av sikkerhetsmessige grunner.
Nå truer Norske transportselskaper med å flagge ut dersom situasjonen ikke endrer seg. At utenlandske trailere skal få slik særbehandling – og hvor det åpenbart ligger sosial dumping i andre enden er bare helt forkastelig.

Et annet problem er alle utenlandske bedrifter som kjøper opp virksomheter i Norge, stripper dem for maskiner og utstyr og tar med det til hjemlandet – for deretter å legge ned virksomhetene i Norge, spesielt innenfor treverksindustrien.

V – Oljekompetanse ut av landet?
Den gangen Oljeselskapet Phillips Petroleum fant olje i Nordsjøen i 1969, ble det fra politisk hold fremhevet at oljen var ”hele nasjonens eiendom”. Den gangen innbefattet ”hele nasjonens eiendom” det trygdede og arbeidstakere med midlere/ lavere kompetanse og lønn også.

Norge har gjort mange nyvinninger og oppfinnelser på oljeboring til sjøs, og kompetansen er ettertraktet ute i verden. Nå er det vanlige blitt at norske nyvinninger, kompetanse og oppfinnelser – skapt av norske arbeidstakere – blir lagt ut på internasjonale anbud. I kampen om profitt som kan generere økt utbytte og bonuser for eliten – da snakker man verken om ”industrispionasje”, eller at Norge kan miste sin kompetanse på oljesektoren på sikt til fordel for andre land.

Mens ordrebøkene er i ferd med å gå tomme, gikk oppdraget med å bygge oljeplattformen Goliat FPSO, med en kontraktsverdi på 6,9 mrd kroner, til det koreanske selskapet Hyundai Heavy Industries. Det kan medføre at rundt 7000 norske årsverk i Norge går tapt. Kontrastene her kommer til syne når det ble kjent at eliten som forvalter ”oljefondet” fikk 1,4 mrd kr bare i bonuser for å forvalte nasjonens oljepenge, mens norske verftsarbeidere risikerer å miste jobbene sine/ bli permittert – og må leve på arbeidsledighetstrygd. Slik fungerer elitens fordeling av ”nasjonens formue”!

VI – utenlandske interesser og eliten profittbegjær kommer først
Det kan ut fra ovenstående virke som om norske myndigheter – uavhengig av politiske farge – prioriterer utenlandske interesser for å erobre markeder i Norge gjennom gi særbehandling, samt sikre elitens profittbegjær både nasjonalt og internasjonalt. Og at disse interessene settes foran interessene til arbeidstakere, dvs de arbeidstakerne som i hovedsak rekrutteres fra de med midlere/ lavere kompetanse og inntekt. Og alt dette virker til skje utelukkende i den hensikt å fremme sosial dumping mot nettopp de med midlere/ lavere inntekt og utdanning.
Når hører vi om at andre land tar sin kompetanse, sine oppfinnelser, sine arbeidsplasser og flytter til Norge?

Har vi fortsatt noe igjen som heter ”nasjonens interesser”? Ikke minst blant våre politikere?
Jeg ser med stor bekymring for fremtiden og utviklingen i Norge, dersom dette med legal ”industrispionasje”, utførsel av oppfinnelser, nyvinninger og kompetanse ut av landet – skapt av norske arbeidstakere bare kan skje ukritisk! Dvs verdier som er opparbeidet av norske arbeidstakere – dvs av de arbeidstakerne som har skapt finanseliten.

Oppsummert;
Som sagt; Hva skal vi til slutt leve av i dette landet om den beskrevne utviklingen får fortsette? Og hva vil myndighetene med våre landsmenn som trygdede, og arbeidstakere med midlere/ lavere inntekt, annet enn å gjøre dem til en ny fattigklasse (underklasse)? Jeg må si jeg er blitt meget bekymret etter regjeringens beslutning om implementering av EUs tjenestedirektiv og det forestående vikardirektiv, samt for de åpne grensene som vi har med fri flyt av kriminalitet – herunder svart økonomi!

Det er vel fortsatt noe som heter ”nasjonens interesser” her Norge – eller er den tiden forbi? Eventuelt hvordan skal den forvaltes i fremtiden?
Dette handler om forvaltning av demokratiet – det innebærer at politikerne må ta tilbake makta i form av styring, kontroll og revisjon.

Hva mener du?

Exclamation_desat_24

Svart Hann katt savnet fra Skedsmokorset/Brånåsen!Dusør loves

Hei!

Har du sett katten vår den har forsvunnet fra Skolsegglia på Brånåsen/Skedsmokorset.
Den er Svart og kastret lyder navnet Pus.
Pus er dypt savnet.
Har du noen tips til hvor han er eller hva som har skjedd eller om du har sett han,kontakt Cecilie på 988 21 333 eller Trond på 95 16 51 46 snarest
DUSØR LOVES!!!!!

PUS ER DYPT SAVNET.
Pus er øremerket.

Exclamation_desat_24

Hvit Katt savnet på Eidsvoll/Styri, finnerlønn på 2000 kr

Vår kjære hvite pusejente er savnet.
hun er egentlig innekatt som klarte å stikke ut, og etter det har vi ikke funnet henne igjen.
Bianca forsvant i midten av juni fra Styri på Eidsvoll ved kolbjørnsbakken/ludviksbakken.

Hun er helt hvit, gule øyne og mest sannsynlig et rødt halsbånd.
bianca har dårlig balanse og går ustøtt, sjangler noe samt at hun er helt døv.
hun har også en slags pose hengende på magen som er karakterisk for henne.
Id merket og sterilisert.

vi savner henne så veldig og setter stor pris på alle tips og info vi får.Så vær så snill å ringe om du har sett henne i løpet av tiden hun har vært borte, vet hvor hun er eller eventuelt hva som har skjedd. Finnerlønn til den som sørger for at hun komme rhjem til oss igjen på 2000 kr.

ring 98686745 eller 93000478 når som helst

Exclamation_desat_24

AP starter ny valgkamp for 2013 - skatteøkninger i vente!

Endelig slapp katten ut av sekken – og AP har startet valgkampinnledningen for stortingsvalget 2013! Det satses åpenbart på å forberede det norske folk på skattesjokk etterhvert – og nå har oljefondet åpenbart ikke samme fokus lenger for å sikre velgeres velferd i tiden som kommer Jf
sakset fra E24 – NB! LO har åpenbart startet samkjøring igjen -

En rekke profilerte Ap-politikere tar nå til orde for å øke skattenivået for lønnsmottagere med høy inntekt fra 2013.

28. JULI: Partisekretær i Ap Raymond Johansen varsler høyere skatt for høytlønte.

– Betal din skatt med glede, sier Roar Flåthen, leder for 800.000 medlemmer i LO og medlem av Aps sentralstyre til VG.

Partisekretær i Ap Raymond Johansens utspill i VG i går om at folk må forberede seg på høyere skatter når eldrebølgen setter inn i 2017, har åpnet en flom av skattelyst i Ap.

LES OGSÅ: Varsler økt skatt

Men Ap-profilene VG har snakket med, åpner for en økning allerede om tre år, fra 2013.

Årstallene er avgjørende: Siden 2005 har Ap bundet seg til et løfte om å holde skattenivået for 2004. Løftet gjelder frem til 2013. Å holde det også ut over 2013, går ikke, mener Aps skattepolitiske talsmann, Thomas Breen.

– Jeg er ikke med på å si nå at vi heller ikke i neste periode kan gå ut over 2004-nivået. Det kan være argumenter om tre år som gjør det nødvendig å ta en ny skattedebatt, sier Breen til VG.

– Det skal svi

En skatteøkning uten å bryte 2004-løftet betinger at Ap programfester på sitt landsmøte i 2013 at de ønsker et nytt skattenivå i neste stortingsperiode

– Folk med høye inntekter bør bidra mer. Det svir ikke akkurat for folk som tjener over 600.000 kroner i Norge nå, sier leder i Sør-Trøndelag Ap, Eva Kristin Hansen til VG.

Hun mener Ap ikke bør være redd for å ta en skattediskusjon nå, men:

– Jeg er ikke for å øke skattene voldsomt. Folk som tjener opp til 300.000 og 400.000 kroner bør slippe økte skatter, sier Hansen.

Breen sier de store inntektene fra skatt vil komme ved å skattlegge lønnsinntekt hardere.

– De store inntektene får vi ved å øke skatten for middelklassen og høyere. Og vi kan vurdere å se på en prosentvis økning på inntektsskatten. Personlig mener jeg vi ved neste korsvei bør se på eiendomsskatten, sier Breen.

– Folk vil betale

Flere fylkesledere i Ap VG har snakket med, ønsker en ny skattedebatt foran valget i 2013.

– I møtet med eldrebølgen kan man kan enten øke inntektene gjennom skatt, eller senke utgiftene. Jeg har ikke hørt at noen vil bruke mindre penger på de eldre, sier Bente Elin Lilleøkseth i Hedmark Ap til VG.

Hun vil ikke forskuttere hva fylkespartiet mener om saken, i likhet med fylkeslederne i Akershus og Vest-Agder.

- Lavt skattetrykk

Men viljen til å betale skatt er til stede hos folk, tror LO-Flåthen.

– Sammenlignet med andre land er ikke skattetrykket i Norge spesielt høyt, sier Flåthen og legger til:

– Vi kan ikke fortsette å låse skattenivået i flere stortingsperioder. Jeg mener vi må ta en debatt opp mot stortingsvalget i 2013, som åpner for å øke skattenivået i neste stortingsperiode, hvis det er behov for det.

- Ingen grunn til å vente

Også Aps sentralstyremedlem Jan Davidsen sier til VG at han støtter en skattedebatt foran 2013. Det samme sier Fellesforbundets Arve Bakke, men under en forutsetning:

– Det må skje sammen med økt kostnadseffektivisering, både i privat og offentlig sektor. Vi kan ikke bare pøse på med penger uten å øke effektiviteten, sier Bakke til VG.

Forbundsleder for de statsansatte i Norsk Tjenestemannslag, Turid Lilleheie, beskriver uttalelsene til Raymond Johansen i VG i går «som det mest fornuftige som har kommet fra Ap på åtte år».

– Jeg ser ingen grunn til å vente med å fatte et slik vedtak. Det bør skje foran 2013-valget, sier Lilleheie, som er Ap-medlem.

– Det er helt nødvendig å øke det totale skattenivået i Norge i fremtiden, sier også Martin Henriksen, leder av AUF til VG.

Martin Kolberg, Raymond Johansens forgjenger som partisekretær i Ap, sier det er riktig at skattediskusjonen må tas frem mot 2013.

– Det er krevende å finansiere spesielt helse- og omsorgssektoren. Og det blir krevende å opprettholde universelle ordninger. Alt dette skal finansieres, men hvordan, vet jeg ikke, sier Kolberg til VG.

Exclamation_desat_24

Skattekameratene rir igjen

For de som følger med i politikken og har satt seg inn i de ideologiske grunntankene til politiske partier i Norge, er det enkelte ting som er meget forutsigbart – for eksempel at venstresiden er opptatt av å loppe pengene til den enkelte innbygger i dette landet. Det er liksom en inngrodd del av det sosialistiske prosjektet det at man tømmer lommeboken til den enkelte innbygger fordi enhver ”stakkars idiot” i følge deres grunnsyn ikke klarer å styre egen økonomi. Det er det nemlig politikere som er best egnet til dersom man sverger til det sosialistiske tankegods. For oss andre er dette en håpløs og meningsløs politikk.

Betale mer
Nå rir skattekameratene igjen og varsler høyere skatter i tiden som kommer. Arbeiderpartiets generalsekretær Raymond Johansen har i sommer pusset parketten hjemme, latt tankene flyte og kommet frem til at skattenivået må økes for å redde den norske velferdsstaten. Jeg kunne vært fristet til å tro at han har fått solstikk, men en titt på himmelen i skrivende stund avslører at det neppe er tilfelle. Så da er det vel det sedvanlige behovet for å loppe landets hardt arbeidende innbyggere som har meldt seg hos en av toppene i det som omtaler seg som arbeidernes parti. Jeg våger den påstanden at det var lenge siden Ap var et parti for arbeiderne i dette landet, selv om de febrilsk hevder det der de klynger seg til LO og panisk hevder at de ivaretar arbeidernes interesser. Den eneste interessen de har er å hente ut mest mulig av den inntekten en arbeidstager oppnår, og kreve det inn gjennom skatt på lønn og avgifter i alle former og farger.

Velferdsstatens fremtid
Norge omtales til stadighet som et av verdens rikeste land. Samtidig er det flere nasjonale oppgaver som ignoreres av regjeringen – deriblant utbygging av sykehjemsplasser til den kommende eldrebølgen. Eldrebølgen innebærer finansieringsutfordringer for velferdsstaten, men svaret er ikke økte skatter. Tvert i mot er svaret å bruke pengene på en mer fornuftig måte. Det er et stort effektiviseringspotensial i offentlig sektor – et effektiviseringspotensial Arbeiderpartiet tydeligvis ikke er interessert i å gjøre noe med. Videre er det avgjørende å sørge for at flere står lenger i jobb, at flere kommer seg ut i jobb, og at flere jobber mer. Det betyr blant annet å satse på seniorene, noe Arbeiderpartiet hevder at de gjør, men de som tilhører denne gruppen merker lite til. Dersom dette hadde vært fokus, ville antall eldre i jobb øke, og dermed blir det også blitt mye enklere å håndtere eldrebølgen. I stedet for å øke skattene burde man også redusere skatte- og avgiftstrykket i Norge for å skape flere arbeidsplasser. Flere arbeidsplasser gir flere inntekter til den norske stat og bidrar til verdiskapning, i motsetning til å skjule arbeidsledighet gjennom ulike NAV-ordninger som gjøres i dag. Videre burde man innføre flat skatt på lønnsinntekt og forenkle det rigide skattesystemet vi har i Norge i dag. Da vil man kunne frigjøre midler hvert år som i dag går til å opprettholde det massive byråkratiet som dette landet er gjennomsyret av. Det finnes mange virkemidler som kan iverksettes for å bidra til en velferdsstat – det kreves bare en større fantasi og vilje til å utvikle og gjennomføre virkemidlene enn det Arbeiderpartiet besitter.

Det sanne ansikt
Med sitt utspill har Raymond Johansen avslørt Arbeiderpartiets sanne skatteansikt og manglende politiske evner til å løse de utfordringer landet står ovenfor. Det er tre år til neste stortingsvalg der et nasjonalt skifte kan skje, men om ett år er det kommune- og fylkestingsvalg. I mange kommuner kan eiendomsskatt bli et resultat dersom Ap får flertall – for skattelysten i Ap tar aldri slutt. Tenk på det når du skal foreta ditt valg.

Tom Staahle
Gruppeleder Ullensaker FrP

Exclamation_desat_24

Hvor er Max?

Slank, snill og tam, ukastrert hannkatt på 2 år forsvant fra sitt hjem på Kjenn i Lørenskog 18. juli. Myk, halvlang pels med brun flekk på haken. Han er dypt savnet og den som finner ham får dusør!
Ring Torhild på 950 23 254 hvis du vet noe!

Exclamation_desat_24

POLITIKERNE- DEN STØRSTE FAREN FOR ROVDYRAS EKSISTENS.

Statssekretœr Ola T. Heggem i Landbruksdepartementet skriver i Nationen at det er en uforsvarlig konfliktsituasjon mellom rovvilt og beiteinterressene , og han får medhold av bondeorganisasjonene , som i en årrekke har benyttet ethvert krumspring for å demme opp under hat, manglende kunnskaper og negative holdninger til rovdyr.

Nå forholder det seg slik at politikerne legger seg flate for sauebøndenes påtrykk for å redusere den lille bestand vi har av rovdyr eller aller helst vil de fjerne ulvene fra norsk jord .

Frp, Krf og Høyre har vœrt på banen adskillige ganger angående dette tema og den eneste løsningen de kommer med er å skyte fredete rovdyr som lenge har vœrt i faresonen for innavlkoeffesient .

Ikke en eneste gang har det blitt fremmet krav til sauebønder at de er pliktige ifølge Lov om dyrevelferd ig Forskrift om hold av småfe , som uttrykkelig sier at det er enhver dyreeiers plikt til å påse at husdyr skal vernes mot vœr og vind, rovdyr og sykdom .

Bare i Hedmark fylke ble det utbetalt 15,1 millioner kroner i erstatning på husdyr tatt av rovvilt.
Av dette var det 161 sauer og hele 578 lam som ble skjønnsmessig erstattet ,dvs at disse dyra ikke er dokumentert tatt av rovvilt, men har omkommet på grunn av manglende tilsyn og driftsformen enkelte ønder tviholder på.

Ved siden av dette har det blitt utbetalt 600 millioner på landsbasis for forebyggende og konfliktsituasjon uten at dette har hjulpet nevneverdig .

I 1993 trykket Skjåk Historielag ett inteju med Anton Skjelkvåle , som da var 79 år.
Han fortalte hvordan hans slekt hadde beskyttet sine sauer mot rovdyr på 1900- tallet.

Sauene ble påsmurt litt tjœre fra tyri på halsene der rovdyra pleier å bite og de mistet aldri noen husdyr til jerven.

Samboerparet Lisbeth Øygarden og Rolf Kristen Øygard bor i Finnedalen og bruker samme metode på sine sauer og har heller ingen problemer med tap av sau .
I artsdatabanken av 2006 står ulven som kritisk truet , brunbjørnen og jerven som sterkt truet og gaupa som meget sårbar .

Dette burde få forvaltningsmyndighetene i Norge til å våkne opp og fatte beslutninger for å forhindre ytterligere bestandreduksjon og tap av biologisk mangfold.

Enhver fornuft tilsier at det overordnede mål må vœre å få disse artene vekk fra Rødliste.

Istedet settes menneskelige interresser og behov framfor biologiske interresser og nœringskjeder , basert på apartheidprinsipper og kunstig lave maksimumsgrenser for ynglende dyr.

Så snart en art blir litt større skrikes det etter jakt og det blir straks mobilisert jegere og andre som vanligvis ikke har tid til å se etter sine egne husdyr , nå stormer de til skogs for å skyte ned bjørn og ulv.

SNO blir sendt ut med gevœr, giftsprøyte og spade for å ta livet av jervemødre og deres avkom, som de alle fleste normale mennesker reagerer med avsky på.

Myndighetene fremhever Norge som ett foregangsland innen miljøvern og biologisk mangfold når de omtaler de 3 – tre ulvefamiliene som til nød får lov til å eksistere på en smal stripe langs svenskegrensen og presterer attpåtil å omtale dette som en levedyktig bestand.

Hvor kynisk er det mulig å bli.

Norge har fått en internasjonal anerkjennelse for Naturmangfoldloven 2010 , og nå har de folkevalgte sin store mulighet til å vise omverdenen at også

Norge kan ta vare på sine truede arter , slik at vi kan forvalte vår naturarv og sikre det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner .

Exclamation_desat_24

Sharif kan bare flytte

Dekkongen Tommy Sharif truer med å flytte fra Norge om landet ikke får ny regjering neste år. Det er bare et år siden han kritiserte Stein Erik Hagen for å gjøre det samme.

For nøyaktig et år siden gikk Sharif ut i media og sa at han ihvertfall ikke skulle flytte fra Norge. Han kritiserte Stein Erik Hagen for å skatteflykte til Sveits, og poengterte hvor glad ihvertfall han var for å bo her. Nå har pipen fått en annen lyd, for Tommy skal bli internasjonal og tjene seg enda rikere enn han allerede er.

Formue- og eiendomsskatt
Norges rikeste mennesker har latt det gå prestisje i å være nullskatteytere. Men eiendomsskatt/formueskatt synes de er fæl, og det er da også derfor den ene mangemilliardæren etter den andre flagger ut. Deres hovedargument når de sutrer, er at de gir så mye til samfunnet gjennom å skape arbeidsplasser, og derfor bør de få gå omkring i landet som halvgudelige, fritatt fra skatt og andre dødelige plikter.

Gullfisk-hukommelse
Hver gang jeg leser om disse rikingene som klager så fælt over skattenivået i Norge, så blir jeg like provosert. Har de gullfisk-hukommelse? For det første, så kunne de ikke blitt så rike om ikke staten Norge hadde lagt ting til rette for dem forretningsmessig. Og det gjør man. Skulle de være så uheldige å rote bort noen milliarder i prosessen, så sprøyter sogar staten inn nye milliarder i deres finanskasse. Skipsreder Hilmar Reksten er et eksempel, og argumentet for å hjelpe ham da han holdt på å gå bankerott, var å sikre arbeidsplasser. At han samtidig lurte unna 900 millioner kroner til utenlandske banker som holdt fint kjeft, snakker man lite om. Og dette kaller man for å gi mye til samfunnet? Ikke narr meg til å le.


Billedtekst: John Fredriksen er en annen nordmann som har flagget ut. Han er god for over 46 milliarder kroner.

Mye vil ha mer
Det er en kjent sak at mye vil ha mer, og Fanden vil ha fler. Det som forbauser meg stort, er hvordan folk flest ser ut til å forstå at de mest priviligerte i landet skal ha det så fælt. Det er som om alt man har lært om fellesskap og velferdssamfunn er blåst vekk, og tilbake så sitter man nikkende og bifaller at de rikeste må få lov til å bli rikere. Om det er på bekostning av Hvermansen, spiller ingen rolle.

Forstår ikke folk at de må betale en større andel av regningen til felleskassen om de rike slipper unna helt? Det er som om enkelte har det travelt med å komme tilbake til middelalderske tider, da kongen og hans menn vasset i vin og gull på bekostning av skattebelagte, skamfattige bønder.

Varsler slutten for kapitalismen
Selv milliardæren Stray Spetalen har begynt å få en flau smak i munnen og varsler slutten for kapitalismen. Han synes det er urettferdig at middelklassen nok en gang må ta regningen for bankene og kapitalistene. Og selvsagt må Stray Spetalen og andre som bader i penger av og til lure, for hvor ellers i verden er det slik at man slipper å betale regningen når man har gjort feilinvesteringer? Loven er på ingen måter lik for alle.

Som om ikke dette er et stort nok paradoks, går også mange av landets sosiale tapere hen og stemmer på FrP, et parti som går for privatisering og kutt i trygdeutgifter. Jeg kommer aldri til å begripe hvordan fattige mennesker går hen og stemmer på et parti som vil gjøre dem enda fattigere.

Frekkhetens nådegave
Rimi-Hagen som i sin tid fikk 180 000 skattekroner for å sette opp varmepumpe i sin 1700 kvadratmeter store villa i Holmenkollen, er ikke den eneste som er født med frekkhetens nådegave. De står i kø. Spørsmålet er hva Norge som stat taper om de flagger ut alle mann. Som nasjon er vi ikke tjent med samfunnssnyltere, hverken på kort eller lang sikt. De har som alle andre nytte av produkt som fellesskapet betaler for, og om de synes det er for vondt å være med på å betale regningen, så kan de bare flytte.

Jeg er en av de som betaler min skatt med glede. Det er bare å se til USA hvis man innbiller seg at lave skatter og privatisering er veien å gå. Det går filleveien om man lar markedskreftene få løpe løpsk, og den veien har ikke jeg tenkt å gå.

Exclamation_desat_24

Offentlig fattigdom er blitt et problem for velferdssamfunnet

Mens den private velferden har økt jamt og trutt siden 2001, har den offentlige velferden stagnert, og dermed blitt dårligere. Den situasjonen har oppstått ved at mens private har oppnådd reallønnsvekst hvert år, har den offentlige økonomien blitt rammet av skattelettelser (Bondevik II-regjeringen), og i ettertid av skattefrysvedtaket 2004. På denne måten er det oppstått en ubalanse mellom offentlig og privat vekst!

Det litt komiske er at opposisjon (dagens rød-grønne), kritiserte Bondevik II-regjeringen (2001 – 2005) sterkt for skattelettelsene som den gjennomførte i perioden 2001 til 2004. Men i 2004 viste det seg at de samme rød-grønne fant at ”Bondevik II-skattelettelsene plutselig ble det ”riktige” nivået, og Stortinget dermed inngikk en avtale om skattefrys på 2004-nivå.
Det skjedde ved at foran Stortingsvalget 2005, klarte (spesielt retorikken til) Høyre å bondefange hele Stortinget, gjennom å få tilslutning til et skattefrysvedtak som innebar at skattenivået for Stortingsperioden 2005 – 2009-perioden skulle ligge på 2004 nivå. Vedtaket innebar at uansett hvem som vant Stortingsvalget i 2005, så forpliktet alle de politiske partiene seg til ikke å øke skattene ut over 2004-nivået..

Foran Stortingsvalget i 2009, gikk de rød-grønne til valg på ikke å øke skattetrykket på nytt (2004-nivået) – en lovnad som det er vanskelig å fravike.

Problemet er blitt at den offentlige velferden lider mer og mer under ”offentlige fattigdom”. Det har gitt opposisjonen ammunisjon til å kritisere regjeringen for løftebrudd, og for ”å svikte” offentlige velferdsordninger.

Velgernes opplevelse av nedbyggingen av velferdssamfunnet (offentlig fattigdom), kombinert med opposisjonens stadige kritikk mot regjeringen om det samme, kan i verste fall medføre et regjeringsskifte i 2013.
Det komiske blir da at de rød-grønne risikerer å miste makta – som en konsekvens av et vedtak som først og fremst ble drevet fram av den samme opposisjonen, og som i dag kritiserer den sittende regjeringen (Bondevik II-regjeringspartiene og Fremskrittspartiet).

Faktum et at den sittende regjering kan ikke bruke mer penger enn den har – det kunne heller ikke opposisjonen gjort om de hadde hatt makta. For faktum er at høyrepartiene gav de samme løftene (om skattefrys på 2004-nivået) ved Stortingsvalget i 2009. Dermed er opposisjonen også bundet av 2004 skattefrysvedtaket! Opposisjonen driver dermed kritikk av regjeringen på et falskt grunnlag – de hadde ikke noe mer penger å bruke en dagens regjering.

Poenget og et av hovedproblemene er det samme i dag som da Bondevik II-regjeringen gikk av, de lavtlønte opplever skattetrykket som beinhardt (skattelettelsene er i hovedsak gått til de rike).

Oppsummert;
Kan man forvente å få bedre velferdstjenester av en opposisjon som selv står bak et forslag som til de grader bygger ned velferdssamfunnet? Svaret på det er selvsagt nei. Skattefrysvedtaket fra 2004 gjør at svært lite skiller i den økonomiske politikken – og at mange velgere har store vansker med å se forskjellen mellom de politiske partiene.

Nye utspill
Per Olav Lundteigen, Senterpartiets representant i Stortingets finanskomité, har fremmet noen interessante forslag. Disse er;

- Å gi skattelette for lavtlønte, og høyere toppskatt. Lundteigen mener at det er nesten lik beskatning av høye og lave lønninger slik
systemet er i dag.
- Å gjeninnføre en ordning med ekstra arbeidsgiveravgift for bedrifter som betaler ansatte over en million kroner i godtgjøring. Ordningen ble fjernet i 2006, men Lundteigen mener den er nødvendig for å stimulere til nøkternhet i lønningene.
- Å gjennomføre økt beskatning av kapitalinntekt. Lundteigen mener det er meningsløst å beskatte finansinntekt lavere enn arbeidsinntekt.

Disse forslagene fortjener en debatt!

Finansavgift;
Et annet forslag, som vurderes i andre land (som ikke allerede har slike ordninger), er å innføre en finansavgift på finanstransaksjoner.
Når skattebetalerne (det offentlige) er funnet gode nok til å redde banker og finansinstitusjoner når det går galt (finanskriser) med milliardbeløp, er det naturlig at det offentlige får ta andel av finanstransaksjoner i oppgangstider/ gode tider også.
Dette er et forslag som absolutt må vurderes innført i Norge også!

Skattedebatt
Vi trenger en skattedebatt! Vi vet at vi har en ”eldrebølge” er i vente. Det å ruste opp eldreomsorgen og planlegge morgendagens eldrebølge nå – er minst like viktig som den argumentasjonen som myndighetene benyttet for innføring av en ny pensjonsreform i 2005 (med virkning fra 2011).

Myndighetenes argumentasjon for innføring av ny pensjonsreform som en hastesak i 2005, var at vi måtte bygge et pensjonssystem som er robust, og som er i stand til tåle utfordringene når antall pensjonister øker (eldrebølgen) mot 2030.
Da må det være minst like viktig å starte opprustningen av eldreomsorgen av samme grunn nå – og ikke utsette det, slik at man kan møte fremtidens eldrebølge på tilsvarende måte. Det er til liten nytte å starte en skattedebatt når det kan være for sent – og vi har heller ingen garantier for at våre valutareserver (fond) er de samme i fremtiden som i dag, som er til stor nytte i dag gjennom den såkalte ”handlingsregelen).

Spørsmålet er;
Ønsker vi fortsatt økt offentlig fattigdom – og dermed nedbygging av velferdssamfunnet? Eller er velferdssamfunnet så viktig for oss – at vi må ta en skattedebatt nå?

Jeg mener at vi må ta skattedebatten nå!

Exclamation_desat_24

Arbeiderpartiets sommerbløff

Arbeiderpartiet, ved Thomas Breen med flere har benyttet sommeren til å spre et leserinnlegg “land og strand rundt”.

Forklarer Ap der hvorfor valgløfter brytes raskere enn regnbygene slår inn over sommer-Norge? Nei., Thomas Breen i Ap bruker mye spalteplass på å svartmale hverdagen med Frps politikk. Jens Stoltenbergs gamle arbeidsgiver, SSB, ser det hele svært annerledes. Etter SSBs beregninger vil renten bli lavere med vår politikk, og er således stikk i strid med Thomas Breens dystre spådommer.

Det Frp vil gjøre annerledes enn dagens regjering er ikke å bruke av oljefondet, men å la sparekontoen vokse litt langsommere. Vi ser på hva pengene brukes til, og vil innføre et fornuftig skille mellom drift og investeringer. Når vi bygger veier, er dette en investering. I dag kalles dette forbruk, som om veiene vi investerer i er borte til neste år. Forbruk eller utgifter, er de milliardene de rødgrønne bruker til å tvangsfôre et allerede stappmett byråkrati. Alle vet at det er mer fornuftig å pusse opp huset enn å reise til syden. Derfor ønsker Frp å skrote handlingsregelen. Det hjelper ikke med penger på bok dersom landet er råtnet på rot når kommende generasjoner overtar.

Så må det bare nevnes en gang til; skattelette til folk flest representerer en dynamisk skattepolitikk, og medfører ikke at pengene forsvinner. Frp vil flytte dem fra staten til menneskene som har jobbet for dem. Disse får igjen større kjøpekraft som bidrar til at markedet får sin del. Dette skaper arbeidsplasser, og flere arbeidsplasser betyr mer skatt til fellesoppgavene.

Per i dag venter en kvart million mennesker i helsekø, og den ser ikke ut til å bli kortere. Nylig ble det dokumentert at Aps sykehjemssatsing rett ut sagt er en flopp. De rødgrønne har i sitt reviderte nasjonalbudsjett kuttet i eldreomsorgen med intet mindre enn 183 millioner kroner. Vi har 4000 rusavhengige i rehabiliteringskø. På grunn av regjeringens motvilje mot å benytte private aktører, kan ikke disse forvente behandling med det første. Dette medfører også at private klinikker må legges ned fordi den rødgrønne lommeboken er lukket for disse.

Rådgivende Ingeniørers Forening utarbeidet en rapport om rikets tilstand for 2009. Denne viser en helt annen virkelighet enn den Breens innlegg gir inntrykk av. I følge denne har Norge et totalt etterslep på 800 milliarder. Jeg håper derfor at velgerne staker ut en annen kurs enn hva Arbeiderpartiet gjør, som er en sikker og stø kurs mot et større og større etterslep som kommende generasjoner må ta regningen for.

Arbeiderpartiets Thomas Breen hevder videre at Fremskrittspartiet «snakker usant» når vi hevder at vi har en elendig veistandard her i landet. Dessverre er Frps virkelighetsbeskrivelse nærmest sannheten, mens Breen og Ap forsøker å tåkelegge virkeligheten på norske veier.

For jeg forstår godt at Arbeiderpartiet ikke ønsker å prate høyt om samferdsel. Etterslepet på vei og jernbane er nå på svimlende 500 milliarder kroner. Ifølge regjeringens egne tall økte etterslepet på riksveiene med 14,9 prosent fra 2005 til 2009, med andre ord mens den rødgrønne regjeringen har sittet med makten. Når Breen nå påstår at samferdsel er et satsingsområde for regjeringen, faller det derfor på sin egen urimelighet.

Både SSB og NHO peker på at oljepengene i for liten grad går til vekstfremmende tiltak, slik som samferdsel. Derfor ønsker Fremskrittspartiet et eget infrastrukturfond på 300 milliarder kroner, der avkastningen utelukkende skal gå til samferdselssektoren. Bare ved å gjøre en slik storsatsning kan man få ned dødsulykkene, bedre veistandarden, fjerne bomringene og unngå «togkaos» hver eneste vinter.

Breen påstår at Arbeiderpartiet i hele etterkrigstiden har «vært opptatt av å bygge landet». Arbeiderpartiet var opptatt av å bygge landet på Gerhardsens tid. Nå har de ingen troverdighet.

Exclamation_desat_24

Etisk bruk av skattepenger!

Når folk betaler skatter og avgifter, er det ment at disse pengene skal gå med til å dekke de nødvendige offentlige fellesskapstjenester. Folk betaler ikke skatter og avgifter for at noen skal berike seg på disse pengene! Det ikke alltid at det blir slik. Generelt ser vi dessverre at det er en del som beriker seg urimelig mye på varer og tjenester de yter ovenfor det offentlige/ eller oppdrag de utfører på vegne av det offentlige. Denne grådighetskulturen (overprisingen) tapper kvaliteten på andre offentlige tjenester – og representerer sånn sett en form for snylting. Eller sagt mer konkret; Når private tar seg betalt utover hva som er et rimelig prisnivå – på tjenester hvor det offentlige betaler, så skjer det på bekostning av kvaliteten og innholdet på skole og utdanning, eldreomsorg, sykehus, infrastruktur (veier, jernbane, kraft, teletjenester) mv, mv.

Slike urimelig høye lønns- og prisfastsettingene bidrar til å undergrave standarden og kvaliteten på vårt velferdssamfunn! Hvor lenge skal norske skatte- og avgiftsbetalere finne seg i å bli utnyttet på denne måten?

Fremskrittspartiet har tydeligvis ikke forstått dette!
I den senere tid er det avdekket at private barnehager, privat barnevern, privat eldreomsorg, private asylmottak tjener grovt (tar ut grovt med utbytte) på disse tjenestene. Når denne grådighetskulturen blir kritisert eller omtalt, rykker representanter fra Fremskrittspartiet straks ut med et kraftig forsvar av denne ukulturen, med omtrent sålydende budskap: ”Er det ikke lov å tjene penger i dette landet/ hvorfor skal ikke folk få tjene penger på å yte en tjeneste? Er vi på vei fra sosialisme til kommunisme og lignende”.

Har tillitsvalgte fra Fremskrittspartiet reflektert over hvordan dette samfunnet ville sett ut om alle skulle ta ut flere titalls millioner i utbytte for oppdrag for det offentlige? Er det noe rart om vi får mye offentlig fattigdom (svikt i eldreomsorg, dårlige veier osv,) med en slik utbyttebruk av skatte- og avgiftspengene?

Jeg har forstått Fremskrittspartiets politikk slik etter hvert, at det er viktigere å fylle opp lommebøkene med skatte- og avgiftspenger fra det offentlige over til private rike personer, enn at vi får bedre veier, bedre skole, bedre eldreomsorg osv osv. I tillegg har Fremskrittspartiet og Høyre signalisert at de i tillegg vil innføre et system for utbygging av infrastruktur ved hjelp av OPS (offentlig privat samarbeid) – for ytterligere å forsterke denne trenden! Offentlig privat samarbeid kan sammenlignes med kjøp av varer på avbetaling – med andre ord – meget dyrt og ofte med dårlig kvalitet, og hvor private sitter igjen med store fortjenester!

For alle de som har studert Fremskrittspartiets partiprogram, Fremskrittspartiet forslag fremsatt i Stortinget, Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, og stemmegivninger i Stortinget, så vil man se at det nærmeste vi kommer faktisk utøvelse av Fremskrittspartipolitikk i Europa, var den politikken som ble ført på Island før landets finanskollaps.

Vi ser også hvordan det endte i USA med tilsvarende markedsliberalistisk politikk som det Fremskrittspartiet har til hensikt å føre – jeg sikter da til finanskrisen i 2008 som ennå ikke har stabilisert seg! Hvem må betale regningen når det går galt – jo, det er skattebetalerne. Samtidig ser at finanseliten hver gang greier å flytte pengene sine i tide til nye steder og slipper stort sett unna krisene?
Da det holdt på å gå riktig så galt med bankvesenet her i Norge på begynnelsen av 1990-tallet, måtte også skattebetalere og lånekunder ”blø” for å redde bankene.

Fremskrittspartipolitikk viser seg gang på gang i praksis å være det samme som ”samfunnssabotasje”! Vi bør lære av historien. Og Høyre ligger ikke så langt etter på dette området de heller både ideologisk og i praktisk politikk. Nyliberalistisk politikk sitter godt forankret.

Private barnehager
Under diskusjonen om private eller offentlige barnehager (eller begge deler) før forrige Stortingsvalg, ble det frem hevet fra flere i Fremskrittspartiet og Høyre at de private skulle levere både billigere og bedre barnehagetjenester enn det offentlige.
Det ble etablert flere private barnehager, men da var plutselig urimelig at private barnehager ikke fikk like mye tilskudd som de offentlige barnehagene – kravet ble da at det skulle være ”like vilkår”!

Nå har de private barnehagene stort sett fått ”like vilkår”. Men har de ansatte i private barnehagene like lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår som det offentlige? Har de private barnehagene den samme kompetansen, bemanningen og innhold som i offentlige? Det skal jo være ”like vilkår” på alle plan – det var i hvert fall argumentet som ble brukt!

Når en offentlige virksomhet ikke bruker opp pengene som de er blitt bevilget på budsjettene, så pløyes de ikke-disponerte midlene tilbake til de offentlige budsjettene. De anvendes da på andre områder som eldreomsorg, veiutbygging, bedre skoler osv. I det offentlige er det ikke noe som heter ”overskudd” eller at man kan overføre penger fra et år til et annet.

Når de private virksomhetene – med offentlige tilskudd – ikke bruker opp inntekter/ tilskudd de har fått, så tar de ut overskuddet i form av privat utbytte. Det gjelder innenfor privat barnehagedrift/ eldreomsorg/ barnevern/ asylmottak mv. Da gjelder plutselig ikke argumentet ”like vilkår” lengre.

Hvorfor skal ikke overskuddmidler i private institusjoner tilbakeføres til det offentlige/ eventuelt at det medfører avkorting ved utdeling av tilskudd påfølgende år?
At det å yte hjelp til folk i nød skal gi ”overskudd” i store summer – slik som for eksempel innenfor asylmottak og barnevern – mener jeg er både etisk og moralsk forkastelig!

Er det ikke på tide å ta opp igjen spørsmålet og definisjonen på hva ”like vilkår” mellom offentlige og private er ment å være (inneholde) – slik som i de tilfellene som er omtalt ovenfor – og i lignende saker?

Det blir helt feil når kommuner, fylkeskommuner og staten deler ut innkrevde skatte- og avgiftspenger i form av tilskudd til private skal for at disse skal kunne ta ut til dels store private utbytter (subsidiere grådighetskulturer)! Det mener jeg er helt forkastelig!

Forslag til innstramninger
Den rød-grønne regjeringen har nå fremmet forslag når det gjelder private drivere av barnehager, som ikke kan hente ut utbytte ut over det som er rimelig kompensasjon for den jobben de gjør på vegene av det offentlige. Forslaget innebærer et forbud mot årlig uttak av overskudd utover en fastsatt maksimal avkastning på egenkapitalen heter det i en uttalelse.

Det er en god begynnelse!

Exclamation_desat_24

Ikke lov å tjene penger

Hvorfor i huleste skal ikke folk få lov til å tjene penger på å yte en tjeneste?

- “Et av kronargumentene mot konkurranseutsetting i for eksempel eldreomsorgen er nettopp dette. Venstresiden fremstiller seg som moralens voktere og rekker den krokete, misunnelsesgrønne fingeren sin mot private aktører som ønsker å tilby denne omsorgen. De rødgrønne setter seg, sine verdier og sin egendefinerte moral over alle andres, og har påtatt seg rollen som moralsk overdommer. Men det er jo venstresiden som har dårlige moralske verdier! Jeg mener det er moralsk galt å nekte mennesker muligheten til å tjene egne penger!”

Les resten av stortingsrepresentant Mette Hanekamhaugs blogginnlegg her

Det ligger selvfølgelig til grunn at det offentlige skal betale for tjenestene selv om den enkelte velger en privat leverandør. Dette vil gi rimeligere tjenester da man unngår monopolsituasjonen, og bedre tjenester fordi evt. dårlige leverandører vil bli valgt bort. Drives dette effektivt vil vil leverandøren også tjene penger på å levere tjenestene. Da er da regjeringen får hikke!

Det mest utrolige, likevel er at i sin kamp mot at noen driver så godt at de tjener penger vil regjeringen nå fremme lovforslag om konfiskering av private barnehager.

“Kommunisme” er ikke lengre bare en flåsete karakteristikk av de rødgrønne. Det er en reell beskrivelse.

Exclamation_desat_24

Gulli er savnet

Er det noen som har sett den til lille pusen vår, Gulli ? Hun forsvant fra Lørenskog for to uker siden. Katten er øremerket og chippet, gråstripete med litt brunt og hvitt under halsen. Håper noen har sett henne og kan ta kontakt med meg på mobil 926 35 897.

Vennlig hilsen Silje Anita Bratli

Exclamation_desat_24

Du er teknologien

Du som meg har hørt om all den finurlige teknologien som skoprodusenter stapper inn i joggesko. Gele, luft, bølger, superultralightmesh og integrert menstruasjonsmåler for å nevne noe..

Som svar har Vibram lansert en nettside dedikert til den ypperste løpeteknologien på planeten. Teknologi så avansert, så delikat at ingen klarer å nå opp til dens utrolige effektivitet. Denne teknologien er deg, ikke noe kødd, du er teknologien.

Siden er absolutt verdt en titt: youarethetechnology.com

 

Soner i vår region

Alle som ønsker det kan opprette en sone på Origo. Her viser vi et utvalg av soner. Opprett din egen sone

Soner fra Romerike.no

Soner vi anbefaler

  • Kjeller flyplass — Kjeller var Norges første flyplass, og ligger i Skedsmo kommune, rett nord for Lillestrøm
  • Joggeloggen — Følg Hege og Marianne på veien til halvmaraton
  • Galleriet — Her kan du dele dine bilder og få de på trykk i Romerikes Blad
  • Lillestrøm turistkontor — Kom igjen folkens – legg inn turtips, severdigheter, bilder og historier!
  • Turtips Romerike Rundt — Turtips på Romerike er en sone for deg som er opptatt av turliv og friluftsliv sommer, høst, vinter og vår på…
  • Ferieminner i bilder — Her kan du laste opp dine beste feriebilder!
  • F 2.8 — Fotograf Roar Grønstad har startet sonen – for deg som brenner for fotografi!
  • Motorsykkel / MC / Biking — For alle som kjører på 2 hjul i svinga (og på retta)!

Aktive soner

Annonse

Nyheter vi snakker om


En artikkel av Romerikes Blad
10
Nok en gang er uredelige asfalt- og steinleggere på ferde. Anmeldes av kunder som føler seg lurt.
En artikkel av Romerikes Blad
27
Nesten halvparten av bilførerne bruker ikke blinklyset i rundkjøringen. – Folk må skjerpe seg, mener politioverbetjent Stein Brynildsen.
En artikkel av Romerikes Blad
42
Jonathan Nyheim (2) gikk av toget mens mamma Wattana skulle ta med seg barnevogna. Uten forvarsel smatt dørene igjen.
En artikkel av Romerikes Blad
10
Politiet oppklarte 41,4 prosent av forbrytelsene på Romerike første halvår i år mot 32,6 prosent i samme periode i fjor. Økt innsats mot narkotika- og… Les hele
En artikkel av Romerikes Blad
1
Sprinteren dro til Barcelona for å vinne 200 meter. Han endte på 5. plass.
En artikkel av Romerikes Blad
7
– Jeg orker ikke å bære på smerten, forklarer Camilla (23), og viser fram dype sår på armene etter konsekvent selvskading gjennom lang tid. Gjennom … Les hele
En artikkel av Romerikes Blad
19
Han brukte ett minutt på å spørre resepsjonisten på hotellet hvor han kunne parkere. Det ble kostbart.
En artikkel av Romerikes Blad
2
Brannvesenet ber alle med kjellere være på vakt. Kraftig regnskyll i kveld kan lage store skader.
En artikkel av Romerikes Blad
10
Tommy Sharif satser på nettbutikk i Europa. Målet er at nysatsingen skal tidoble omsetningen.
En artikkel av Romerikes Blad
12
Usikrede stillaser og stiger er årsaken til at Arbeidstilsynet i går stoppet alt arbeid med ny E6-bru på Minnesund.

DET SKJER

Kalenderen blir i tillegg publisert på rb.no og i Romerikes Blad. Vi trykker et redigert utdrag, men prøver å få med så mye som mulig.

Se hele kalenderen

Mest anbefalt denne uken

i dag, 31. juli kl. 10:00 til søndag 8. august 16:30 Eidsvoll 1814
Kom og opplev ”Sommerteateret 1814 Bit for Bit” daglig kl 10-16.30 i perioden 27.6. -8.8. Mini teaterforestillinger og omvisninger hvor du bl.a. kan bli med tjenestejenta Marte i de skjulte gangene, hjelpe Konow med sine vanskelige valg eller … Les hele